I Norge er det registrert flere hundre nedlagte kirkesteder fra middelalderen, der en betydelig andel mangler sikker stedfesting. Kirkestedene, som befinner seg over hele landet, ligger ofte i områder som i dag benyttes til andre formål, som åker, beitemark eller boligområder. Ettersom mange av lokalitetene ikke er identifisert eller avgrenset, står kildematerialet imidlertid i fare for å bli skadet, ødelagt eller fjernet som følge av moderne inngrep, erosjon eller andre naturskader. I denne artikkelen vil vi presentere resultatene fra tre georadarundersøkelser utført på de nedlagte kirkestedene Habbarstad, Furulund og Hylestad. Ut fra disse eksemplene vil vi diskutere hvordan metoden kan benyttes som verktøy for å påvise og kartlegge middelalderske kirkesteder, og ikke minst hvordan metoden kan ha relevans for forvaltningen av slike kulturminner.