• Digital Humanities and Cultural Heritage
• Research softwareclose
• Other research productsclose
• Norwegian close

System av fangstgroper observert på lidar.

Jernøks (ligner Rygh type 553, 555) fra yngre jernalder funnet med metallsøker.

Helleristningsfelt. 2022: En skipsfigur og enkelte udefinerte linjer på en bratt, V-vendt bergflate 35 meter rett N for låven. Ristningsflata utgjør nedre, SV-re del av et større, kupert bergparti som ligger i den skogkledde S-vendte skråningen mellom to nivåer av dyrket mark. Det er flere ansamlinger med stein, kvist og skrot i området. Bergflata ligger ca. 8 meter inn fra åkerkanten i V. Skipsfiguren er orientert N-S og er hugget 2,7 meter N for bergflatens avslutning mot S og 80 cm over bakkenivået. Berget har en kraftig forvitret overflate med flere avskallinger, og figuren er grunn og utydelig. Skipet består av en enkel kjøllinje med 2-3 mannskapsstreker og stevnene er antydet med oppadgående buer. En av de indre tverrlinjene kan markere en indre stavn i N. Største lengde 27 cm. Under skipsfiguren er det to diffuse linjer. Det kan være rester av flere figurer her.

Demontert grensestein, bestående av stor, flat grensemarkør og to små vitnesteiner, lagt direkte på berg. Markørsteinen ser ut til ha vært orientert øst-vest.

Seks grensesteiner, flere av dem demonterte, beliggende langs en åsrygg vest for Høyland på gnr/bnr 120/3 i Lyngdal kommune.

Registrert i 2021 forbindelse med feltkurs for masterstudenter i arkeologi ved AHKR, i regi av Universitetsmuseet i Bergen og AHKR. Lokaliteten ligger på midtre del av Hjartøy på gnr. 253, bnr. 7. Den ligger 8-9 m.o.h. på en flate i nordlig kant av et Ø-V orientert daldrag. Daldraget går på tvers av Hjartøy. Vegetasjonen på flaten er preget av gress, kraftig lyng og lavtliggende einerbusker. Det er flere vegetasjonsblotninger på og omkring lokaliteten. Flaten skrår slakt ned mot Ø. Det ble tatt til sammen 6 prøvestikk på lokaliteten, alle funnførende. Lokaliteten avgrenses i V av et myrdrag nedenfor en lav knaus, i N og S av knauser, og i Ø av et lavereliggende, vått område. Den dekker ca. 300 m2. Stratigrafien i prøvestikkene består av 10-20 cm tykk torv øverst. Mellom dette og berggrunnen var et 10-20 cm tykt sandblandet gruslag med stein av varierende størrelse. I de fleste av prøvestikkene ble det gravd ned til berggrunnen, mens i andre ble gravingen avsluttet før dette. Funnene besto av biter og avslag av flint, enkelte med vannrullet preg. Det ble også funnet mulig bearbeidet kvarts/kvartsitt. Det var til sammen 18 funn i de fem prøvestikkene. Museumsnummer: B18652 Lokaliteten ligger klart under tapes maksimum, noe som kan forklare vannrullingen av noen av artefaktene. Disse er i tilfelle da datert til TM eller MM. Det ikke vannrullede materialet kan imidlertid være en del yngre, trolig fra SM ettersom det ikke er funnet neolittiske elementer. En skal ikke utelukke at det er funnkonsentrasjoner på flaten som ikke er avdekket ved prøvestikk. Men ettersom den dokumenterte funnmengden er lav er det inntil videre rimelig å anta at funnene stammer fra korte og sporadiske opphold i løpet av eldre steinalder.

Grensestein, på dagens eiendomsgrense. På en stor rasblokk. Liten, flat, markørstein på høykant, peker nord-sør. Hodestor, østlig, vitnestein. Den andre vitnesteinen mangler, men det ligger 4 runde stein like nord for markørsteinen.

Skålgropfelt. 2022: To grupper med skålgroper på en SSV-NNØ orientert bergrygg i utkanten av et lite skogholt. Ryggen ligger ca. 8 meter inn fra åkerkanten i Ø. Gruppe A: Ti skålgroper hugget helt S på bergryggen. Gropene ligger dels på horisontalt berg på øvre del av ryggen og på en liten berghylle, dels på en VNV-vendt skråflate. Enkelte av gropene er grunne og diffuse mens andre er dype, jevne og tydelige. Gruppe B: To mulige skålgroper på NØ-re halvdel av bergryggen, 7,2 meter NNØ for gruppe A.

Flere rydningsrøyser. Lokalitet under arbeid.

Liten hulvei/sti. Øst for dagens vei er hulveien for det meste synlig som et søkk i terrenget, 10-40 cm dypt og ca. 40-50 cm bredt. Enkelte korte partier er inntil 1 m brede. Området er stort sett bevokst med løvskog og blåbærlyng. I de fleste partier av hulveien vokser det lite, men den er likevel delvis skjult av planter på sidene. Vest for dagens vei lar hulveien seg bare finne der den krysser en myr, ellers er den skjult av høy bunnvegetasjon, for det meste bregner. Det er mulig at den fortsetter videre sørvest for myra. Den er ikke i bruk av dagens hytteeiere i området. Har trolig sammenheng med setring i området, som pågikk i alle fall fra 1700-tallet og utover.