• Digital Humanities and Cultural Heritage
• Publicationsclose
• Other research productsclose
• 2013-2022close
• Norwegian close

Fra 1950-årene utviklet Aker seg til å bli et stort konsern og en motor i norsk verkstedindustri. I Aker, på bedrifts- og konsern-nivå, vokste det fram et tett samarbeid mellom ledelse og fagforeninger, sentrert rundt felles innsats for produktivitet: I bytte mot å delta i produktivitetsfremmende tiltak, fikk de ansatte høyere lønn, autonomi i arbeidet og mulighet til å medvirke i utviklingen av selskapet. Slik har man sikret selskapets konkurransekraft og med det også arbeidsplassene. Aker-samarbeidet ble retningsgivende for utviklingen av samarbeidsordninger i det norske arbeidslivet, og Aker kan således også hevdes å ha vært en spire til og et eksempel på det som i dag betegnes som «den norske samarbeidsmodellen». Aker har alltid operert i sterkt konkurranseutsatte bransjer. Med utgangspunkt i Akers verft på Stord, viser artikkelen hvordan Aker-konsernet, i perioden 1955–2015, har håndtert presset for å kutte kostnader og øke produktiviteten. Artikkelen viser at partssamarbeid i mange tilfeller har spilt en viktig rolle i utviklingen av selskapet, og dermed at normer om samarbeid gjenfinnes i måten selskapet tilpasser seg på. Samtidig virker handlingsrommet i partssamarbeidet over tid å ha blitt mindre, idet fagforeningene ofte har få andre muligheter enn samarbeid. Aker and the Norwegian Tradition of Employer-Employee Cooperation publishedVersion

Kontrollregistrering 2022: Lokalitet med én stor og to små skålgropsteiner, med henholdsvis 12, 4 og 1 skålgroper, er ikke gjenfunnet etter Fett. Hvis man følger Fetts stedsangivelse er den store steinen synlig på flyfoto 1956, men er ikke registrert ved ØK i 1965 og er trolig fjernet mellom -56 og -65. Det ble søkt etter de to mindre steinene uten hell. Ny lokalitet opprettet med status fjernet/tapt. Per og Eva Fett 1933, publisert 1941: Hananger II (bnr. 9). 1. Stor stein 70-80 m. VSV for husene, hård, knudret og svært ujevn, toppen er forholdsvis flat. 12 normale og større groper på toppen, nokså samlet. 2-3. Straks NØ for stein 1 er en ødelagt gravhaug og 5-10 m. på den andre siden ligger to små jordfaste steiner. Steinarten er hård og overflaten ujevn, med flere naturlige fordypninger. På den sydlige fire groper, på den nordlige en, alle forholdsvis store.

Jernvinneanlegg med te kullgroper i samling. Funnet på LIDAR, ikke sjekket i felt.

Syllmur, overgrodd av gress og mose, men tilstrekkelig synlige stein til å se omrisset av muren. Ikke høy mur, kun en høyde med stein ca 15-30 cm høy med opp til 1m lange steiner, ytre mål 6x5m. Store gamle bjørker vokser tett påe. Tufta ligger på en liten høyde i dalbunnen, overflatedyrka gress/beitemark. Fellesbefaring med kjentmann Kjell Erland Pedersen som påviste kulturminnet.

Denne vegen var ein del av ferdsleåra Stavdalen - Verevasstøylen - Fisstøyl - Torsdalen - Fardal.

Steinrøys påvist under overflatebefaring den 23. mai. 2022. Røysas funksjon er ukjent, det kan være ei gravrøys, ei rydningsrøys eller kanskje ei hustuft. Røysa er ikke undersøkt, og er overgrodd av gress og tuer. Rundoval i formen, 13 x 14 m orientert ca ø-v. Høyde: ca 0,5 m. Toppen av røysa fremstår som flat, men dette er ikke bekreftet på grunn av kraftig vegetasjon.

Kullgrop registrert ved bruk av LIDAR

Trompetfibel

Slagg observert i skråning vest for Mindedammen og øst for fangstanlegg ID92676 i et område på ca. 9 x 4,5 m. Sti i nord. Grusvei 4,5-5 m øst for forekomsten. Det ble gravd to prøvestikk i slaggforekomsten. I det første prøvestikket lå slagget kun på overflaten, mens det i prøvestikk to lå slagg ca. 20 cm ned i brunjordsmasser.

Kullgrop rett nordvest for Løggestølvegen og i kanten av denne, sør for avløpsanlegg, På skogsflate med bjørkeskog, einebusker og gress. Rektangulær form med voll.. Flat bunn og 5 cm kull i bunn. Ytre mål er 4 x 3 m. indre mål er 2 x 1 m. Bunnmål er 1 m. Dybden er 0,8 m. Topp voll ca. 3 x 2 m.