• Digital Humanities and Cultural Heritage
• Publicationsclose
• Other research productsclose
• 2019-2023close
• Norwegian close
• Norwegian Open Research Archives close

Irony is a complex phenomenon of human communication and due to its contextual nature has been notoriously difficult for machine learning algorithms to detect. With an established practical definition of irony based in the environment of Facebook comment sections. Used together with a Norwegian language pre-trained BERT model converted to a long version that supports longer text inputs, and a Norwegian Facebook comment dataset with contextual article and reply comment text included. It was found that the long BERT model trained on the context included inputs dataset outperformed the short BERT models trained on datasets of the same and more comments, but without the contextual information encoded. Master's Thesis in Information Science INFO390 MASV-INFO

I denne masteroppgaven prosjekteres et nytt byrom i kjernen av Ålesund sentrum. Målet med prosjekteringsforslaget er å gjenskape den historiske forbin-delsen mellom Notenesgata og havet. Den historiske kaikanten er grunnlaget for designet på plassen, og jeg utforsker hvordan denne kan brukes som konsept i et nytt og moderne byrom som samtidig ivaretar stedets identitet og harmonerer med den omliggende jugendstilarkitekturen. Planforslaget presenteres som et forprosjekt, og det er utarbeidet illustrasjonsplan, teknisk plan, belysningsplan, materialplan, UU-plan, planteplan samt noen utvalgte tekniske snitt til utformingen av stedet. Oppgaven er bygget opp i fire hoveddeler. Først en introduksjon til oppgaven og dens bakgrunn, metode, avgrensning og oppbygging. Deretter følger introduksjon til Ålesund og overordnede analyser av sentrum, som underbygger valget av prosjektområdet. Del tre går nærmere inn på valgt område og studerer næranalyser av prosjektom-råde. Resultatet brukes som utgangspunkt i den videre design utformingen. I del fire presenteres planforslaget, med nærmere beskrivelse og detal-jering av tre delområder. Det vises også en rekke illustrasjoner og perspektiver av de nye byrommene i kontekst. Oppgaven avsluttes med en oppsumme-ring og sammenligning med dagens løsning og en refleksjon. I refleksjonen drøfter jeg planforslaget, designprosessen og veien dit. In this master’s thesis, a new urban space is desig-ned in the core of the center of Ålesund. The aim of the planning proposal is to recreate the historic connection between Notenesgata and the sea. The historic quayside is the basis for the design of the square, and I am exploring how this can be used as a concept in a new and modern urban space that at the same time safeguards the place’s identity and harmonizes with the surrounding Art Nouveau architecture. The planning proposal is presented as a preliminary project, and an illustration plan, technical plan, lighting plan, material plan, UU plan, plant plan and some selected technical sections for the design of the site have been prepared. The assignment is structured in four main parts. First, an introduction to the task and its background, method, delimitation and structure. This is followed by an introduction to Ålesund and overall analysis of the city centre, which underpins the choice of the project area. Part three takes a closer look at the selected area and studies close analysis of the pro-ject area. The result is used as a starting point in the further design. In part four, the planning proposal is presented, with further description and detailing of three subareas. A number of illustrations and per-spectives of the new urban spaces in context are also shown. The assignment ends with a summary and comparison with the current solution and a re-flection. In the reflection, I discuss the planning pro-posal, the design process and the way there. M-LA

Denne oppgaven er en undersøkelse av hagearkitektene Torborg Zimmer og Else Collet. Zimmer og Collet ble utdannet fra linjen for hagekunst ved Norges Landbrugshøgskole på Ås i 1934 som to av de første kvinnelige landskapsarkitektstudentene i Norge. Både Zimmer og Collet var praktikanter i den danske landskapsarkitekten C. Th. Sørensens tegnestue etter utdannelsen. Senere samarbeidet de begge med etablerte mannlige arkitekter. Torborg Zimmer samarbeidet med arkitekt Kåre Frölich og Else Collet fortsatte samarbeidet med C. Th. Sørensen. Oppgaven bruker arkivstudier som metode for å finne spor etter de to kvinnenes virke som hagearkitekter og deres selvstendig bidrag til hagekunsten. Hensikten er å undersøke hvilke begrensinger og mulighetsrom som fantes for kvinner i disiplinen i første halvdel av 1900-tallet. This master thesis investigates the landscape architects Torborg Zimmer and Else Collet. Zimmer and Collet wrote their majors in garden art at the Norwegian College of Agriculture in Aas in 1934 as two of the first female students of landscape architecture in Norway. Upon graduation, both Zimmer and Collet were interns in the architectural firm of the Danish landscape architect C. Th. Sørensen. Later, they both collaborated with established, male architects. Torborg Zimmer collaborated with architect Kåre Frölich and Else Collet continued a collaboration with C. Th. Sørensen. This thesis examines files from archives to obtain information of the women’s work as landscape architects and their independent contribution to the art of landscape architecture. The purpose is to investigate the limitations and opportunities for women in the discipline in the first half of the 20th century. M-LA

I Norge er det registrert flere hundre nedlagte kirkesteder fra middelalderen, der en betydelig andel mangler sikker stedfesting. Kirkestedene, som befinner seg over hele landet, ligger ofte i områder som i dag benyttes til andre formål, som åker, beitemark eller boligområder. Ettersom mange av lokalitetene ikke er identifisert eller avgrenset, står kildematerialet imidlertid i fare for å bli skadet, ødelagt eller fjernet som følge av moderne inngrep, erosjon eller andre naturskader. I denne artikkelen vil vi presentere resultatene fra tre georadarundersøkelser utført på de nedlagte kirkestedene Habbarstad, Furulund og Hylestad. Ut fra disse eksemplene vil vi diskutere hvordan metoden kan benyttes som verktøy for å påvise og kartlegge middelalderske kirkesteder, og ikke minst hvordan metoden kan ha relevans for forvaltningen av slike kulturminner.

Dette er en sluttrapport som oppsummerer 5 års miljøovervåking av kulturminner i jord for tomta Munkhaugveita 5-7 i Trondheim. Forundersøkelsen med jordkjemiske analyser viste at de fleste kulturlag hadde gode bevaringsforhold. Kulturlagene er overvåket med sensorer for jordtemperatur, fuktighet og redoksforhold i 5 år fra 2015-2020. Utstyret har fungert bra uten større avvik i måleperioden. Målinger og data viser at det fortsatt er reduserende forhold i de fleste kulturlagene etter 5 år. Den høyest plasserte sensoren i Hull 4 på 10.10 moh. viser lavere redokspotensialet fra +600 til +280 mV etter 5 års overvåking. Her var det noe tørrere og oksiderende forhold i starten. Temperaturen har steget fra 7-10°C i snitt i begge profiler. Sistnevnte er tydelig de tre siste årene etter at nytt hus er satt opp etter 2018. En ser også at svingningene i temperatur er lavere mellom sommer og vinter. Profil 1 Hull 1 viser reduserende forhold og fortsatt gode bevaringsforhold. Jordfuktigheten er blitt mere stabil i begge profiler gjennom overvåkingsperioden, med unntak av øvre lag i Hull 1 og bunn i Hull 4, som ser ut til å være påvirket av grunnvann. Lav jordtemperatur i begge profiler, godt under 10°C, tilsier en lav nedbrytingsrate av organisk materialet. NIBIOs nedbrytningsforsøk på jordprøver fra to av kulturlagene i Hull 4 (9.1 og 7.9 moh.) har vist stabile forhold og nedbrytingsraten er nesten ikke målbar ved 10°C, både uten og med nærvær av oksygen. Dette viser at organisk materiale blir bedre bevart over lengre tid hvis kulturlagene holdes ved lave temperaturer. Miljøovervåkningen gir grunnlag for å anta at nye bygg over områder med verneverdige kulturlag i Munkhaugveita 5-7 ikke har hatt en direkte negativ påvirkning på de kulturlag som er overvåket. Kun øvre del av profil 1 Hull 4 kan bli påvirket hvis temperaturen øker eller holder seg over 12°C.

Fredete kulturlag på tomten i Søndre gate 7-11 (Petter Egges plass) i Trondheim er gravd frem av NIKU. Disse kulturlagene har blitt overvåket i 5 år fra 2015-2020. Dette er sluttrapport på overvåkingen. I kulturlagene er det tre profiler som er spesielt godt undersøkt med sensorer: Profil 6, 4 og 3 der Profil 6 ligger høyest. Forundersøkelsen viste at flere kulturlag hadde god bevaring i Profil 6 mens profil 3 &4 hadde dårlige bevarte kulturlag før overvåkingen startet. Jordtemperaturen i Profil 6 var 5-7 °C i gjennomsnitt gjennom året i bunn, 7- 10°C i øvre del. Fluktuasjoner i jordfuktighet ble påvist flere ganger i bunnen av profil 6, mens den ble påvist stabil på 35% i øvre del og omkring 42 % i dypere kulturlag i hele perioden 2015 – 2020. Jordtemperaturen i Profil 4 og 3 er relativt lav i overvåkingsperioden 2015 – 2018, på 4 -7 °C, men steg fra 8-10°C i 2019 og 2020 når nytt bygg var ferdigstilt. Jordtemperaturen steg også i øvre del av Profil 6 omkring 8 moh. fra 2019-2020. Jordfuktighet i Profil 4 og 3 mangler etter 2017 etter graveuhell med utstyr. Måling av redoksforholdene med de nye sensorene har gitt resultater i hele perioden fra 2015 til ut 2020, med unntak av kort stopp i loggingen. Overvåking i profil 6 viser svakt oksiderende forhold fra 8.10 moh. – i øvre og midtre del av profilen ned til 7.35 moh. i den høyre siden av profilen. Årsaken er at organiske kulturlag er omgitt av sandrike masser og påvirkes av nedbør. I snittverdier etter 5 år ligger redokspotensialet fra +280 til +440 mV som tilsier at oksygen er til stede i profilene selv om noen av de gamle redokssensorer i Profil 6 viste noe lavere verdier. Svakt oksiderende forhold ble også målt i Profil 4 og 3, men her har redokspotensialet sunket over tid og etter nytt bygg er satt opp fra +600 ned til +300 mV. Etter at huset på tomten er ferdigstilt ble det observert en gjennomsnittlig temperaturøkning fra 8-10°C de 2 siste årene av overvåkingen i profil 4 og 3. Disse profilene ligger nå under det nye bygget. Tross at det har vært enkelte avvik med uhell og skader på noen sensorer i disse driftsårene, mener NIBIO at overvåkningen viser at bevaringsforholdene ikke har forverret seg etter at nytt bygg er reist på tomten.

Berg-Kragerø Museum er en tidligere lystgård fra starten av 1800-tallet, som ble testamentert til Kragerø og Skåtøy kommune av den siste eieren, Henriette Marie “Jeia” Homann. Museet åpnet for publikum i 1955, og tilbyr ulike utstillinger og arrangementer. De besitter en omfattende samling av historiske bilder og objekter, og lystgårdens hovedhus står nesten uforandret fra siste eier. Museet ligger idyllisk til ved Hellefjorden, med gode tur- og rekreasjonsmuligheter. Ønsket fra Berg-Kragerø Museum var å skape mer liv og gjøre Berg til en mer attraktiv destinasjon. På bakgrunn av dette ønsket har vi utført en mulighetsstudie med fokus på hvordan formidling av lokalhistorien kan bidra til å skape en attraktiv destinasjon. Mulighetsstudien er egnet som utgangspunkt for videre forskning og videreføring av museets område. Oppgaven kartlegger en større del av lystgårdens eierhistorie sett mot den historiske utviklingen av den tilhørende parken. Gjennom arbeidet har vi forstått mer av hvordan Berg ble brukt, samt registrert historiske elementer som ikke lenger er synlige i parken. Analyser og registreringer gjort på stedet har gitt oss bedre forståelse av området og ulike hensyn som må vektlegges. Berg plante- og dyrefredningsområde er et av landets viktigste lokasjoner for mange billearter. Det legger begrensninger for bruken og videreutviklingen av området. Som et resultat av arbeidet med oppgaven foreslår vi en historisk vandring basert på Henriette Marie “Jeia” Homann, kalt “I “Jeias” fotspor”. Ved å formidle historien gjennom en vandring, unngår man større endringer innenfor museumsparken og fredningsområdet. Vandringen styrker stedsidentiteten og tilhørigheten gjennom historien knyttet til lystgården, folkene som bodde her og bruken av landskapet rundt. Sammen med vandringen foreslås “Billejakten”, en aktivitetsløype spesielt tilrettelagt barn. “Billejaken” gir kunnskap og forståelse rundt det biologiske mangfoldet og flere av de rødlistede billeartene som finnes på Berg. Berg-Kragerø Museum is a former country mansion from the early 1800s, that was given as a gift to the municipalities of Kragerø and Skåtøy by the former owner, Henriette Marie “Jeia” Homann. The museum opened its doors to the public in 1955 and offers a variety of events and exhibitions. The museum possesses a vast collection of historical photographs and objects and the main house is kept in its original form. It is beautifully located, with a view over Hellefjorden, in a terrain suited for walks and recreational activities. This thesis is based on the museum’s desire to increase the number of visitors and to make Berg a more appealing destination. We have explored the possibilities of achieving this by communicating history. The thesis provides a relevant base for further historical investigation and future restorations. We have described past ownerships and how they have affected the area’s appearance. We studied how the area had been used before and identified some elements that no longer exist in the park. Through analysis and registration, we gained a broader understanding of the area and of the cautionary measures that would need to be taken in order to protect and conserve wildlife. There is a protected wildlife zone within the museum’s property, where one of Norway’s most important locations for endangered beetles is found. As a result of our work, we suggest a historical walk based on the life of Henriette Marie “Jeia” Homann, called “In the footsteps of “Jeia””. With this walk we wanted to communicate her story, while preserving the historical ground and the protected wildlife. It will give the place a stronger identity and a better connection with its visitors. With the walk, we also propose a “Beetle hunt” in the form of an educational and entertaining trail designed for children and their families. The “beetle hunt” -trail provides knowledge and raises awareness of the local biodiversity and the endangered beetles. M-LA

In 1960, the Mexican government, through the Secretary of Public Education (SEP), implemented a policy of standardized textbooks for all. Every school student in the country, be they in public or private education, would receive a textbook for each subject of every grade free of charge. Since then, there have been nine sets of books, called generations. Throughout these generations, there are substantial changes on how they are written and how they portray certain people or events. This thesis explores those differences in the narrations and images of historic events in Mexico. More specifically, the thesis focuses on the History books used in 4th and 5th grade of elementary school from the generations of 1960, 1993, and 2014. I examine the changes in the representation of Spain, the Catholic Church, the United States, and historical figures important to Mexican history across the generations. The thesis is based on document analysis, particularly drawing on discourse analysis. I combine elements from Critical discourse analysis (CDA) and Discursive psychology to explore the content of the textbooks from different angles, particularly emphasizing the role of the textbooks in forging a national identity and national cohesion through the exaltation of heroes and common enemies. The textbooks are seen as tools for the Mexican state in the construction of a common identity, to promote collective views and values, to legitimize governments, and to impact the perception of external actors, such as Spain, the Church and United States.

Sammendrag Denne oppgaven dreier seg om historikeren J. M. Thompsons bok Robespierre, som er et verk om den franske aktøren som hadde en betydelig rolle under den franske revolusjonen. Diskusjonen og analysen tar for seg hvordan Thompson fremstiller Robespierre i biografien. I den forbindelse, trekkes kollektive minner inn, som et perspektiv og analyseverktøy. Kollektive minner representeres her via navn som François Hartog, Paul Connerton, Maurice Halbwachs og Aleida og Jan Assmann. Det legges spesielt fokus på hvordan Thompson fremstiller Robespierres barndom og oppvekst – og i tillegg fokuseres det på hans rolle som politiker og hvordan denne blir fremstilt i Robespierre.