• Digital Humanities and Cultural Heritage
• 2019-2023close
• Norwegian close
• Norwegian Open Research Archives close

Rapporten dokumenterer fotografering og registrering i et seterområde i Sjodalen i Vågå i 2019. Arbeidet refererer til et etnologisk registreringsarbeid utført samme sted 50 år tidligere, i 1969. Seterhus og seterbruk betraktes i et 50 års tidperspektiv, men også i nåtid ved sammenligning med andre seterområder i samme landsdel. Bilder fra 1969 er refotografert i 2019.

Berg-Kragerø Museum er en tidligere lystgård fra starten av 1800-tallet, som ble testamentert til Kragerø og Skåtøy kommune av den siste eieren, Henriette Marie “Jeia” Homann. Museet åpnet for publikum i 1955, og tilbyr ulike utstillinger og arrangementer. De besitter en omfattende samling av historiske bilder og objekter, og lystgårdens hovedhus står nesten uforandret fra siste eier. Museet ligger idyllisk til ved Hellefjorden, med gode tur- og rekreasjonsmuligheter. Ønsket fra Berg-Kragerø Museum var å skape mer liv og gjøre Berg til en mer attraktiv destinasjon. På bakgrunn av dette ønsket har vi utført en mulighetsstudie med fokus på hvordan formidling av lokalhistorien kan bidra til å skape en attraktiv destinasjon. Mulighetsstudien er egnet som utgangspunkt for videre forskning og videreføring av museets område. Oppgaven kartlegger en større del av lystgårdens eierhistorie sett mot den historiske utviklingen av den tilhørende parken. Gjennom arbeidet har vi forstått mer av hvordan Berg ble brukt, samt registrert historiske elementer som ikke lenger er synlige i parken. Analyser og registreringer gjort på stedet har gitt oss bedre forståelse av området og ulike hensyn som må vektlegges. Berg plante- og dyrefredningsområde er et av landets viktigste lokasjoner for mange billearter. Det legger begrensninger for bruken og videreutviklingen av området. Som et resultat av arbeidet med oppgaven foreslår vi en historisk vandring basert på Henriette Marie “Jeia” Homann, kalt “I “Jeias” fotspor”. Ved å formidle historien gjennom en vandring, unngår man større endringer innenfor museumsparken og fredningsområdet. Vandringen styrker stedsidentiteten og tilhørigheten gjennom historien knyttet til lystgården, folkene som bodde her og bruken av landskapet rundt. Sammen med vandringen foreslås “Billejakten”, en aktivitetsløype spesielt tilrettelagt barn. “Billejaken” gir kunnskap og forståelse rundt det biologiske mangfoldet og flere av de rødlistede billeartene som finnes på Berg. Berg-Kragerø Museum is a former country mansion from the early 1800s, that was given as a gift to the municipalities of Kragerø and Skåtøy by the former owner, Henriette Marie “Jeia” Homann. The museum opened its doors to the public in 1955 and offers a variety of events and exhibitions. The museum possesses a vast collection of historical photographs and objects and the main house is kept in its original form. It is beautifully located, with a view over Hellefjorden, in a terrain suited for walks and recreational activities. This thesis is based on the museum’s desire to increase the number of visitors and to make Berg a more appealing destination. We have explored the possibilities of achieving this by communicating history. The thesis provides a relevant base for further historical investigation and future restorations. We have described past ownerships and how they have affected the area’s appearance. We studied how the area had been used before and identified some elements that no longer exist in the park. Through analysis and registration, we gained a broader understanding of the area and of the cautionary measures that would need to be taken in order to protect and conserve wildlife. There is a protected wildlife zone within the museum’s property, where one of Norway’s most important locations for endangered beetles is found. As a result of our work, we suggest a historical walk based on the life of Henriette Marie “Jeia” Homann, called “In the footsteps of “Jeia””. With this walk we wanted to communicate her story, while preserving the historical ground and the protected wildlife. It will give the place a stronger identity and a better connection with its visitors. With the walk, we also propose a “Beetle hunt” in the form of an educational and entertaining trail designed for children and their families. The “beetle hunt” -trail provides knowledge and raises awareness of the local biodiversity and the endangered beetles. M-LA

In 1960, the Mexican government, through the Secretary of Public Education (SEP), implemented a policy of standardized textbooks for all. Every school student in the country, be they in public or private education, would receive a textbook for each subject of every grade free of charge. Since then, there have been nine sets of books, called generations. Throughout these generations, there are substantial changes on how they are written and how they portray certain people or events. This thesis explores those differences in the narrations and images of historic events in Mexico. More specifically, the thesis focuses on the History books used in 4th and 5th grade of elementary school from the generations of 1960, 1993, and 2014. I examine the changes in the representation of Spain, the Catholic Church, the United States, and historical figures important to Mexican history across the generations. The thesis is based on document analysis, particularly drawing on discourse analysis. I combine elements from Critical discourse analysis (CDA) and Discursive psychology to explore the content of the textbooks from different angles, particularly emphasizing the role of the textbooks in forging a national identity and national cohesion through the exaltation of heroes and common enemies. The textbooks are seen as tools for the Mexican state in the construction of a common identity, to promote collective views and values, to legitimize governments, and to impact the perception of external actors, such as Spain, the Church and United States.

I denne masteroppgaven prosjekteres et nytt byrom i kjernen av Ålesund sentrum. Målet med prosjekteringsforslaget er å gjenskape den historiske forbin-delsen mellom Notenesgata og havet. Den historiske kaikanten er grunnlaget for designet på plassen, og jeg utforsker hvordan denne kan brukes som konsept i et nytt og moderne byrom som samtidig ivaretar stedets identitet og harmonerer med den omliggende jugendstilarkitekturen. Planforslaget presenteres som et forprosjekt, og det er utarbeidet illustrasjonsplan, teknisk plan, belysningsplan, materialplan, UU-plan, planteplan samt noen utvalgte tekniske snitt til utformingen av stedet. Oppgaven er bygget opp i fire hoveddeler. Først en introduksjon til oppgaven og dens bakgrunn, metode, avgrensning og oppbygging. Deretter følger introduksjon til Ålesund og overordnede analyser av sentrum, som underbygger valget av prosjektområdet. Del tre går nærmere inn på valgt område og studerer næranalyser av prosjektom-råde. Resultatet brukes som utgangspunkt i den videre design utformingen. I del fire presenteres planforslaget, med nærmere beskrivelse og detal-jering av tre delområder. Det vises også en rekke illustrasjoner og perspektiver av de nye byrommene i kontekst. Oppgaven avsluttes med en oppsumme-ring og sammenligning med dagens løsning og en refleksjon. I refleksjonen drøfter jeg planforslaget, designprosessen og veien dit. In this master’s thesis, a new urban space is desig-ned in the core of the center of Ålesund. The aim of the planning proposal is to recreate the historic connection between Notenesgata and the sea. The historic quayside is the basis for the design of the square, and I am exploring how this can be used as a concept in a new and modern urban space that at the same time safeguards the place’s identity and harmonizes with the surrounding Art Nouveau architecture. The planning proposal is presented as a preliminary project, and an illustration plan, technical plan, lighting plan, material plan, UU plan, plant plan and some selected technical sections for the design of the site have been prepared. The assignment is structured in four main parts. First, an introduction to the task and its background, method, delimitation and structure. This is followed by an introduction to Ålesund and overall analysis of the city centre, which underpins the choice of the project area. Part three takes a closer look at the selected area and studies close analysis of the pro-ject area. The result is used as a starting point in the further design. In part four, the planning proposal is presented, with further description and detailing of three subareas. A number of illustrations and per-spectives of the new urban spaces in context are also shown. The assignment ends with a summary and comparison with the current solution and a re-flection. In the reflection, I discuss the planning pro-posal, the design process and the way there. M-LA

Masteroppgave kunstfag KF500 - Universitetet i Agder 2019 Both from the elementary school education and the professional life, I have gained insight and an experience basis for commenting on the subject of arts and crafts. There are often techniques and crafts that are in focus. I miss howthe subject to a greater extentcanchallengestudent`s in critical thinking, playful exploration and reflection, especially with regards to visual art. This master thesis focuses on theseperspectives for teaching in the subject arts and crafts, and discuss contemporary art's place intheschool. The thesis can be viewed as a post in the discourse about the new curriculumforarts and crafts, scheduledtobe completed by 2020.Contemporary art is a great concept that holds many artistic directions, so in this context the focus must be on the conceptual part of contemporary art, but more specifically readymade art, also called Objet trouvé. The thesis examines how readymade art can be implemented in the teaching of art and crafts. It will also investigate how children and young people relate to contemporary art ingeneral. In what way can contemporary art inspire students to be curious, to explore, to express themselves? These are some of the questions askedin the thesis.These questions areapproached by doing survey ́sconducted with groupsof children aged ten to eleven in the5th grade. The project was designed asa workshop that addressed three activities. Pupils were challenged to explore their own understanding of art, by first considering, then by using their own words, andfinally working on objects to design their expressions. The research project addresses theories, articles and curricula that dealswith the field of contemporary art in the school, and then analyze and reflect on what the meaning.Essential concepts in this master's thesis:Contemporary Art, Readymade,Conceptual Art,Children’s Play, Subjects, Objects, Artifacts, Auto-Ethnography, Action research,Communityof Practice,Poetic Strategies,Flow,CompetenceGoals, Curricula,

Riksantikvaren utarbeider et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i samarbeide med fylkeskommunene og Sametinget. Målet er at dette skal bli et verktøy for kommunene slik at de bedre kan ivareta viktige landskapsverdier i sin planlegging. Riksantikvaren ønsker å følge utviklingen i disse områdene, og på sikt er målet å etablere et overvåkingsprogram med bruk av fjernmåling/satellittdata. I denne forbindelse er det behov for å bygge kunnskap om hvilke satellittdata som er tilgjengelige i Norge og hvordan disse kan brukes. Prosjektet har vist at satellittbilder kan brukes til overvåking av arealendringer innenfor KULA-områder. En utfordring er knyttet til den romlige oppløsningen (pikselstørrelse) og nøyaktigheten. Den høye gjentaksfrekvensen og tilgang til multispektrale data gjør likevel at man kan undersøke ulike typer arealendringer samt vegetasjonsutvikling, inkludert fjerning av vegetasjon, i løpet av en vekstsesong og fra år til år. Det gjenstår likevel fortsatt noe utviklingsarbeid før et indikatorsett til bruk i en slik overvåking er fullstendig operasjonalisertbart. Hildegunn Norheim NAVN/NAME

Andreas Johnsson (1835−1914) var son til ein nordlandsk fiskarbonde og blei utdanna som lærar ved Tromsø seminar. Som mange andre med same bakgrunn kom han til Kristiania som lærar på 1860-talet. Dei fleste nordlandslærarane i Kristiania slutta seg til Venstre i dei politisk turbulente åra sist på 1800-talet, men Johnsson gjekk vidare og blei ein frontfigur i det nystarta Arbeidarpartiet i hovudstaden. Gjennom samanlikning med desse medelevane frå seminaret diskuterer artikkelen moglege grunnar til Johnssons radikalisering. Viktige faktorar er truleg Johnssons mangeårige erfaring med vilkåra til arbeidarklassa i hovudstaden, først som lærar på austkanten, seinare som fattigforstandar, og det omfattande engasjementet og personlege nettverket hans i Kristiania Arbeidersamfund, der han spelte ei sentral rolle gjennom skiftande politiske konjunkturar.

Sammendrag Denne oppgaven dreier seg om historikeren J. M. Thompsons bok Robespierre, som er et verk om den franske aktøren som hadde en betydelig rolle under den franske revolusjonen. Diskusjonen og analysen tar for seg hvordan Thompson fremstiller Robespierre i biografien. I den forbindelse, trekkes kollektive minner inn, som et perspektiv og analyseverktøy. Kollektive minner representeres her via navn som François Hartog, Paul Connerton, Maurice Halbwachs og Aleida og Jan Assmann. Det legges spesielt fokus på hvordan Thompson fremstiller Robespierres barndom og oppvekst – og i tillegg fokuseres det på hans rolle som politiker og hvordan denne blir fremstilt i Robespierre.

Rapporten oppsummerer alle årene av overvåking av kulturlag under og ved siden av et nytt bygg i kvartalet Schultz gate, Munkhaugveita, Presidentveita, Munkegata gnr/bnr 400/21, 102,129 i Trondheim. Data for overvåkingene er hentet fra jordtemperatur, jordfuktighet og redoksforhold i kulturlagene fra umettet sone. Reduserende forhold målt til -280 mV ble vist i nord profilen, mens redoksforholdene i sør profilen lå mellom +150 til +180 mV som tilsier at det ikke er tydelige oksiderende forhold. I profilen sør under nytt bygg er jordfuktigheten noe lavere sammenlignet med profilen nord. Den økte gjennom overvåkingsperioden pga. tilførsel av regnvann fra tak, Temperaturen er forholdvis lik i begge jordprofiler. Temperaturen i kulturlagene i nord profilen påvirkes litt mer av middel ute temperatur enn jordtemperaturen i kulturlagene under nytt bygg. Dette viser at nytt bygg ikke har gitt dramatisk økning i jordtemperaturen. Maksimum temperatur i perioder ute (nord profilen) er målt til 16 °C sammenlignet med kun 11 °C under nytt hus (Sør profilen). Vi kan ikke ut fra dette overvåkningsprosjektet si at nytt bygg har forverret bevaring av kulturlagene siden vi ser en økning i jordfuktigheten ved 9,3 moh. profil Sør 2014 til 2017. Overvåkingen i disse årene indikerer at nytt bygg virker stabiliserende for de underliggende kulturlagene i profil Sør