• Digital Humanities and Cultural Heritage
• 2019-2023close
• Open Access close
• Norwegian close
• Norwegian Open Research Archives close
• Digital Humanities and Cultural Heritage close

Rapporten dokumenterer fotografering og registrering i et seterområde i Sjodalen i Vågå i 2019. Arbeidet refererer til et etnologisk registreringsarbeid utført samme sted 50 år tidligere, i 1969. Seterhus og seterbruk betraktes i et 50 års tidperspektiv, men også i nåtid ved sammenligning med andre seterområder i samme landsdel. Bilder fra 1969 er refotografert i 2019.

I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Flere miljøbrønner var i drift ved oppstart, men pga. ferdigstillelse av trikketrase og vei ble flere avviklet våren 2014. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensialet i grunnvannet fortsatte i miljøbrønn MB4, sammen med en ny miljøbrønn (MB8) etablert i 2013. Sistnevnte hadde i tillegg oksygensensor. Logger i MB8 ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data i en periode etter mai 2015 til 2016. De første 3 års overvåking i MB3, MB4, MB5 & MB7 er fremstilt i eget kapittel. De resterende år 2014 og ut måleperioden beskriver overvåkings data fra brønn MB4 og MB8. Det er kun MB4 som har dataserier i alle år. En viktig observasjon er at grunnvannet ble målt under 1 moh. i de første årene i alle aktive brønner, men steg over 1 meter fra 2014 i både MB4 og MB8. En slik økning betyr bedre bevaring av kulturlag i øvre del av boreprofilene analysert i 2010. Temperaturen til grunnvannet har ligget i underkant av 10°C. Lav jordtemperatur sammen med negative redoksverdier og lave oksygenkonsentrasjoner gir en gunstig situasjon for bevaring av kulturminner i Bjørvika. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under, eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in Situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.

Berg-Kragerø Museum er en tidligere lystgård fra starten av 1800-tallet, som ble testamentert til Kragerø og Skåtøy kommune av den siste eieren, Henriette Marie “Jeia” Homann. Museet åpnet for publikum i 1955, og tilbyr ulike utstillinger og arrangementer. De besitter en omfattende samling av historiske bilder og objekter, og lystgårdens hovedhus står nesten uforandret fra siste eier. Museet ligger idyllisk til ved Hellefjorden, med gode tur- og rekreasjonsmuligheter. Ønsket fra Berg-Kragerø Museum var å skape mer liv og gjøre Berg til en mer attraktiv destinasjon. På bakgrunn av dette ønsket har vi utført en mulighetsstudie med fokus på hvordan formidling av lokalhistorien kan bidra til å skape en attraktiv destinasjon. Mulighetsstudien er egnet som utgangspunkt for videre forskning og videreføring av museets område. Oppgaven kartlegger en større del av lystgårdens eierhistorie sett mot den historiske utviklingen av den tilhørende parken. Gjennom arbeidet har vi forstått mer av hvordan Berg ble brukt, samt registrert historiske elementer som ikke lenger er synlige i parken. Analyser og registreringer gjort på stedet har gitt oss bedre forståelse av området og ulike hensyn som må vektlegges. Berg plante- og dyrefredningsområde er et av landets viktigste lokasjoner for mange billearter. Det legger begrensninger for bruken og videreutviklingen av området. Som et resultat av arbeidet med oppgaven foreslår vi en historisk vandring basert på Henriette Marie “Jeia” Homann, kalt “I “Jeias” fotspor”. Ved å formidle historien gjennom en vandring, unngår man større endringer innenfor museumsparken og fredningsområdet. Vandringen styrker stedsidentiteten og tilhørigheten gjennom historien knyttet til lystgården, folkene som bodde her og bruken av landskapet rundt. Sammen med vandringen foreslås “Billejakten”, en aktivitetsløype spesielt tilrettelagt barn. “Billejaken” gir kunnskap og forståelse rundt det biologiske mangfoldet og flere av de rødlistede billeartene som finnes på Berg. Berg-Kragerø Museum is a former country mansion from the early 1800s, that was given as a gift to the municipalities of Kragerø and Skåtøy by the former owner, Henriette Marie “Jeia” Homann. The museum opened its doors to the public in 1955 and offers a variety of events and exhibitions. The museum possesses a vast collection of historical photographs and objects and the main house is kept in its original form. It is beautifully located, with a view over Hellefjorden, in a terrain suited for walks and recreational activities. This thesis is based on the museum’s desire to increase the number of visitors and to make Berg a more appealing destination. We have explored the possibilities of achieving this by communicating history. The thesis provides a relevant base for further historical investigation and future restorations. We have described past ownerships and how they have affected the area’s appearance. We studied how the area had been used before and identified some elements that no longer exist in the park. Through analysis and registration, we gained a broader understanding of the area and of the cautionary measures that would need to be taken in order to protect and conserve wildlife. There is a protected wildlife zone within the museum’s property, where one of Norway’s most important locations for endangered beetles is found. As a result of our work, we suggest a historical walk based on the life of Henriette Marie “Jeia” Homann, called “In the footsteps of “Jeia””. With this walk we wanted to communicate her story, while preserving the historical ground and the protected wildlife. It will give the place a stronger identity and a better connection with its visitors. With the walk, we also propose a “Beetle hunt” in the form of an educational and entertaining trail designed for children and their families. The “beetle hunt” -trail provides knowledge and raises awareness of the local biodiversity and the endangered beetles. M-LA

In 1960, the Mexican government, through the Secretary of Public Education (SEP), implemented a policy of standardized textbooks for all. Every school student in the country, be they in public or private education, would receive a textbook for each subject of every grade free of charge. Since then, there have been nine sets of books, called generations. Throughout these generations, there are substantial changes on how they are written and how they portray certain people or events. This thesis explores those differences in the narrations and images of historic events in Mexico. More specifically, the thesis focuses on the History books used in 4th and 5th grade of elementary school from the generations of 1960, 1993, and 2014. I examine the changes in the representation of Spain, the Catholic Church, the United States, and historical figures important to Mexican history across the generations. The thesis is based on document analysis, particularly drawing on discourse analysis. I combine elements from Critical discourse analysis (CDA) and Discursive psychology to explore the content of the textbooks from different angles, particularly emphasizing the role of the textbooks in forging a national identity and national cohesion through the exaltation of heroes and common enemies. The textbooks are seen as tools for the Mexican state in the construction of a common identity, to promote collective views and values, to legitimize governments, and to impact the perception of external actors, such as Spain, the Church and United States.

Avhandlingen undersøker prosesser som er virksomme i kunnskapsproduksjonen i det tverrfaglige fagmiljøet og i formidlingen ut mot publikum ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Dette gjør den ved å studere hva som skjer i møter på museets utendørs kunnskapsarenaer. Mine undersøkelser befinner seg i skjæringspunktet mellom arkeologi, museologi og kulturvitenskap/kulturhistorie. Jeg trekker frem nyere perspektiver på publikum, kunnskap og sted ved hjelp av analytiske begrep som kunnskapsproduksjon, møtested, involvering, minne, fortelling, besøkende og stedsmuseum. Undersøkelsen har blitt gjort ved hjelp av kvalitative metoder som deltagende observasjon, intervjuer og visuell analyse. Møter mellom aktører i tilknytning til universitetsmuseets utgravninger blir i analysen presentert gjennom mine gjenfortellinger og med utgangspunkt i observasjoner, samtaler og intervjuer med museets ansatte. Jeg foretar en etnografisk analyse av hva som skjer i kunnskapsproduksjonen i arkeologisk feltarbeid innenfor en museal kontekst. Gjennom undersøkelsene har jeg funnet en særegen museo-arkeologisk kunnskapsproduksjon. Særpreget ved aktørenes arbeid ute i felt er hyppigheten og mangfoldet av steds-, tids- og erfaringstilknyttete tolkninger. Tolkningene tar aktørene med seg fra felt i form av fortellinger eller minner fra arbeidet med arkeologiske strukturer eller utvalgte, betydningsfulle stedselementer. Ekspertmøter mellom museets fagfolk skjer i form av omvisningsmøter i lokalitetene. Eksterne aktører bidrar inn i prosjektene med lokal kunnskap, og gir ny forståelse av spesifikke steder i lokalmiljøet. Kunnskapen blir overført gjennom aktiv formidling fra arkeologenes side og danner grunnlag for samarbeid og nyutvikling av metode. I møter mellom arkeologer og publikum oppstår imaginære tidsreiser. Publikum blir innlemmet direkte eller indirekte i museets kunnskapsproduksjon, som del av stedets omvisningsfortelling, gjennom aktiviteter eller improviserte omvisningsformer. Universitetsmuseets forvaltningsutgravninger inngår i institusjonens museale prosesser, og er midlertidige steder for vitenskapelig kunnskapsproduksjon. Lokalitetene blir omgjort til møtesteder for produksjon, overføring og videreutvikling av kunnskap, hvor aktørenes samhandling er stedstilknyttet. Eksterne aktører er publikummere som overfører, utforsker og samproduserer kunnskap om steder universitetsmuseet graver ut. Samhandlingen med museets fagfolk er en form for involvering som forvandler lokalbefolkningen eller museumspublikummet til amatørarkeologer eller museo-arkeologiske medforskere. I et musealt utendørsrom blir publikummere oppdagere, gjennom å bli involvert i en pågående museo-arkeologisk kunnskapsproduksjonsprosess. Tidsreiser er slik sett ikke begrenset til aktiviteter i permanente museumsinstitusjoner, men oppstår i omvisningsfortellinger og utgravningsaktiviteter, som deler av et temporært formidlingstilbud. Gjestene blir presentert for og involvert i fortolkninger som er tilgjengelige i dette museet uten vegger. Universitetsmuseets utgravningssteder blir omgjort til temporære stedsmuseer. På denne måten åpnes det for publikums egne opplevelser og fortidsforståelser, samtidig som slike møter involverer publikum i samproduksjon av kunnskap. Publikummerne blir omgjort til medskapere eller medprodusenter i et samproduksjonsmuseum. Universitetsmuseets utgravningssteder muliggjør en annen form for publikumsinvolvering i et «monterløst museum», enn hva museet kan tilby i sine permanente utstillinger. Et monterløst museumsrom oppstår. Museet får en utendørs kunnskapsarena som fungerer som et post-museum (Hooper-Greenhill, 2000) og tilbyr åpenhet, samarbeid, kunnskapsdeling og aktualisering av steder og fortellinger. This thesis examines processes at play in the knowledge production in the interdisciplinary academic community, as well as the dissemination directed towards the general public, at the Museum of Archaeology at the University of Stavanger. It does so by examining what takes place during meetings at the museum’s outdoor knowledge arenas. My study is located at the intersection between archaeology, museology, and cultural studies/culture history. I highlight recent perspectives on audience, knowledge, and place by the use of analytical terms such as knowledge production, meeting place, involvement, memory, narration, visitors and site museum. The study has been conducted using qualitative methods such as participatory observations, interviews, and visual analyses. In the analysis, encounters between actors in connection with the university museum’s archaeological excavations are presented through my own confessional and impressionist tales, which are based on observations, conversations, and interviews with museum staff. I have conducted an ethnographic analysis of what occurs in knowledge production in a museal context. My study has uncovered a distinct museo-archeological form of knowledge production. The unique characteristic of the actors’ archaeological fieldwork is the frequency and diversity of interpretations connected to place, time, and experiences. The actors retain these interpretations from the field in the form of stories or memories from the work with archaeological structures, or through a selection of significant site elements. The museum experts have multidisciplinary meetings through walking tours of the sites. External actors contribute local knowledge to the project and provide a new understanding of specific places in the local community. The knowledge is transferred through active dissemination on the part of the archaeologists and creates the basis for collaboration and the development of new methods. Imaginary time travel occurs in encounters between archaeologists and the public. The public is directly or indirectly included in the museum’s knowledge production, as a part of the guided tour narrative, through activities or improvised forms of presentation. The archaeological excavations at the university museum are a part of the museum’s museal processes and are temporary places for scientific knowledge production. The sites are converted into meeting places for the production, transfer, and development of knowledge, in which the actors’ interaction is place-specific. External actors are members of the public who transfer, explore and take part in producing knowledge about the places being excavated by the university museum. Co-operation with the museum’s professional staff is a type of involvement that changes the local population or museum visitors into amateur archaeologists or fellow museo-archaeological researchers. In museal outdoor spaces, members of the public become discoverers, through becoming involved in an ongoing museo-archaeological knowledge production process. As such, imaginary time travel is not limited to activities in permanent museum institutions but is also tied to guided tour narratives and excavation activities, as parts of a temporary form of museum dissemination. The guests are presented with and involved in interpretations that are accessible in this museum without walls. The university museum’s excavation sites are converted into temporary site museums. This opens up for the public’s own experience and understanding of the past, at the same time as such encounters involve the public in knowledge co-production. Members of the public become co-creators or co-producers in a co-production museum. The university museum’s excavation sites enable another way of involving the public in a ‘museum without cabinets’ than that which can be offered through its permanent exhibitions. A museum space without cabinets is formed. The museum gains an outdoor knowledge arena that functions as a post-museum (Hooper-Greenhill, 2000), offering openness, co-operation, knowledge sharing and the actualisation of places and stories.

This thesis is a study on how the Swedish metal band Sabaton conveys the past in their music, their intentions and messaging in their songs, and how listeners respond to this. This is done by analysing a selection of their songs based on three different separated themes, by using Philippe Carrard’s “minimalistic narratives” term to find out what story is conveyed by the lyrics, and what kind of moral or political message can be interpreted from it. The band’s intentions are interpreted by analysing statements made by the band’s frontmen, Joakim Brodén and Pär Sundström. The response of the listeners is gathered by analysing comment sections on YouTube videos of both official and unofficial videos of the band’s music. In general, Sabaton portray the past to entertain their listeners. Their intentions for doing so are largely commercial. For the listeners, Sabaton’s music fulfils other uses for historical functions than just entertainment: it has existential, scientific, legitimising and identity-creating functions. Sabaton’s music allows the listeners to immerse themselves in the past. Historie mastergradsoppgave HIS350 MAHF-HIS MAHF-LÆHR

Det er i forbindelse med et langsiktig overvåkingsprosjekt gjennomført undersøkelser og installert miljøovervåkingsutstyr to steder i Vågsbunnen i Bergen. I profil i Kong Oscars gate/Øvre Korskirkeallmenningen ble bevaringstilstand vurdert som variabel, men langtidsmålingene viser at forholdene er relativt stabile. I miljøbrønnen i Nedre Hamburgersmauet var det også variabel tilstand men svært stabile forhold for videre in situ bevaring.

Argument Mining consists of finding and extracting argument structures from natural language texts. In this thesis we investigate the task of Argument Mining for Norwegian, and introduce the first annotated dataset for Argument Mining in Norwegian, dubbed NorArg. We also provide annotation guidelines describing the annotation process, allowing for easy expansion of NorArg in future research. In addition we perform analyses of several cross-lingual argument component classification systems, trained on annotated data in a resource-rich language, English, and tested on Norwegian data. We also provide detailed overviews of results from the cross-lingual systems being tested on NorArg.

Dette er en sluttrapport som oppsummerer 5 års miljøovervåking av kulturminner i jord for tomta Munkhaugveita 5-7 i Trondheim. Forundersøkelsen med jordkjemiske analyser viste at de fleste kulturlag hadde gode bevaringsforhold. Kulturlagene er overvåket med sensorer for jordtemperatur, fuktighet og redoksforhold i 5 år fra 2015-2020. Utstyret har fungert bra uten større avvik i måleperioden. Målinger og data viser at det fortsatt er reduserende forhold i de fleste kulturlagene etter 5 år. Den høyest plasserte sensoren i Hull 4 på 10.10 moh. viser lavere redokspotensialet fra +600 til +280 mV etter 5 års overvåking. Her var det noe tørrere og oksiderende forhold i starten. Temperaturen har steget fra 7-10°C i snitt i begge profiler. Sistnevnte er tydelig de tre siste årene etter at nytt hus er satt opp etter 2018. En ser også at svingningene i temperatur er lavere mellom sommer og vinter. Profil 1 Hull 1 viser reduserende forhold og fortsatt gode bevaringsforhold. Jordfuktigheten er blitt mere stabil i begge profiler gjennom overvåkingsperioden, med unntak av øvre lag i Hull 1 og bunn i Hull 4, som ser ut til å være påvirket av grunnvann. Lav jordtemperatur i begge profiler, godt under 10°C, tilsier en lav nedbrytingsrate av organisk materialet. NIBIOs nedbrytningsforsøk på jordprøver fra to av kulturlagene i Hull 4 (9.1 og 7.9 moh.) har vist stabile forhold og nedbrytingsraten er nesten ikke målbar ved 10°C, både uten og med nærvær av oksygen. Dette viser at organisk materiale blir bedre bevart over lengre tid hvis kulturlagene holdes ved lave temperaturer. Miljøovervåkningen gir grunnlag for å anta at nye bygg over områder med verneverdige kulturlag i Munkhaugveita 5-7 ikke har hatt en direkte negativ påvirkning på de kulturlag som er overvåket. Kun øvre del av profil 1 Hull 4 kan bli påvirket hvis temperaturen øker eller holder seg over 12°C.

The landscape around us tells the story of where we live. Changes in the landscapes happens quickly and conservation and good management are important so that the our history does not disappear. There are important and useful values in cultural heritage. In order to achieve a future that is sustainable, we must take care of these through well-developed management. A part of the history found in natural and cultural heritage is difficult to preserve. Text and literature will not be able to teach an experience or place-specific traditions as easily. With my thesis, I want to find out how natural and cultural heritage can be preserved and further developed in a sustainable way. As a method for achieving sustainable development and conservation at Finnskogen, I use the method of place-based learning. This method approaches the management of natural resources by including children and young people through learning. Location-based learning is the main subject of my thesis, and my choices of theory and stakeholders is done based on this. Learning and education are important in relation to natural and cultural heritage in my thesis, and I have chosen to put the spotlight on place-based learning in school. Identity and belonging are also important topics. To form an overview of Finnskogen's qualities, opportunities, and challenges, I use a landscape analysis of the area. As a basis for the feasibility study, I use theory that deals with relevant topics: landscape, identity, and democracy. This provides a guide for how the resources at Finnskogen should be prioritized in the analysis and how measures should be implemented. Different methods in the work of collecting data are used to provide a starting point that includes several angles and perspectives. In the discussion section, problems and advantages at Finnskogen and Abborhøgda as a place for place-based learning are mentioned, and it is finally concluded that it will contribute to positive effects for the natural and cultural heritage even if you will meet some challenges along the way. The landscape around us tells the story of where we live. Changes in the landscapes happens quickly and conservation and good management are important so that the our history does not disappear. There are important and useful values in cultural heritage. In order to achieve a future that is sustainable, we must take care of these through well-developed management. A part of the history found in natural and cultural heritage is difficult to preserve. Text and literature will not be able to teach an experience or place-specific traditions as easily. With my thesis, I want to find out how natural and cultural heritage can be preserved and further developed in a sustainable way. As a method for achieving sustainable development and conservation at Finnskogen, I use the method of place-based learning. This method approaches the management of natural resources by including children and young people through learning. Location-based learning is the main subject of my thesis, and my choices of theory and stakeholders is done based on this. Learning and education are important in relation to natural and cultural heritage in my thesis, and I have chosen to put the spotlight on place-based learning in school. Identity and belonging are also important topics. To form an overview of Finnskogen's qualities, opportunities, and challenges, I use a landscape analysis of the area. As a basis for the feasibility study, I use theory that deals with relevant topics: landscape, identity, and democracy. This provides a guide for how the resources at Finnskogen should be prioritized in the analysis and how measures should be implemented. Different methods in the work of collecting data are used to provide a starting point that includes several angles and perspectives. In the discussion section, problems and advantages at Finnskogen and Abborhøgda as a place for place-based learning are mentioned, and it is finally concluded that it will contribute to positive effects for the natural and cultural heritage even if you will meet some challenges along the way. M-LA