• Digital Humanities and Cultural Heritage
• 2019-2023close
• Open Access close
• Norwegian close
• Norwegian Open Research Archives close

I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Flere miljøbrønner var i drift ved oppstart, men pga. ferdigstillelse av trikketrase og vei ble flere avviklet våren 2014. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensialet i grunnvannet fortsatte i miljøbrønn MB4, sammen med en ny miljøbrønn (MB8) etablert i 2013. Sistnevnte hadde i tillegg oksygensensor. Logger i MB8 ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data i en periode etter mai 2015 til 2016. De første 3 års overvåking i MB3, MB4, MB5 & MB7 er fremstilt i eget kapittel. De resterende år 2014 og ut måleperioden beskriver overvåkings data fra brønn MB4 og MB8. Det er kun MB4 som har dataserier i alle år. En viktig observasjon er at grunnvannet ble målt under 1 moh. i de første årene i alle aktive brønner, men steg over 1 meter fra 2014 i både MB4 og MB8. En slik økning betyr bedre bevaring av kulturlag i øvre del av boreprofilene analysert i 2010. Temperaturen til grunnvannet har ligget i underkant av 10°C. Lav jordtemperatur sammen med negative redoksverdier og lave oksygenkonsentrasjoner gir en gunstig situasjon for bevaring av kulturminner i Bjørvika. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under, eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in Situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.

Berg-Kragerø Museum er en tidligere lystgård fra starten av 1800-tallet, som ble testamentert til Kragerø og Skåtøy kommune av den siste eieren, Henriette Marie “Jeia” Homann. Museet åpnet for publikum i 1955, og tilbyr ulike utstillinger og arrangementer. De besitter en omfattende samling av historiske bilder og objekter, og lystgårdens hovedhus står nesten uforandret fra siste eier. Museet ligger idyllisk til ved Hellefjorden, med gode tur- og rekreasjonsmuligheter. Ønsket fra Berg-Kragerø Museum var å skape mer liv og gjøre Berg til en mer attraktiv destinasjon. På bakgrunn av dette ønsket har vi utført en mulighetsstudie med fokus på hvordan formidling av lokalhistorien kan bidra til å skape en attraktiv destinasjon. Mulighetsstudien er egnet som utgangspunkt for videre forskning og videreføring av museets område. Oppgaven kartlegger en større del av lystgårdens eierhistorie sett mot den historiske utviklingen av den tilhørende parken. Gjennom arbeidet har vi forstått mer av hvordan Berg ble brukt, samt registrert historiske elementer som ikke lenger er synlige i parken. Analyser og registreringer gjort på stedet har gitt oss bedre forståelse av området og ulike hensyn som må vektlegges. Berg plante- og dyrefredningsområde er et av landets viktigste lokasjoner for mange billearter. Det legger begrensninger for bruken og videreutviklingen av området. Som et resultat av arbeidet med oppgaven foreslår vi en historisk vandring basert på Henriette Marie “Jeia” Homann, kalt “I “Jeias” fotspor”. Ved å formidle historien gjennom en vandring, unngår man større endringer innenfor museumsparken og fredningsområdet. Vandringen styrker stedsidentiteten og tilhørigheten gjennom historien knyttet til lystgården, folkene som bodde her og bruken av landskapet rundt. Sammen med vandringen foreslås “Billejakten”, en aktivitetsløype spesielt tilrettelagt barn. “Billejaken” gir kunnskap og forståelse rundt det biologiske mangfoldet og flere av de rødlistede billeartene som finnes på Berg. Berg-Kragerø Museum is a former country mansion from the early 1800s, that was given as a gift to the municipalities of Kragerø and Skåtøy by the former owner, Henriette Marie “Jeia” Homann. The museum opened its doors to the public in 1955 and offers a variety of events and exhibitions. The museum possesses a vast collection of historical photographs and objects and the main house is kept in its original form. It is beautifully located, with a view over Hellefjorden, in a terrain suited for walks and recreational activities. This thesis is based on the museum’s desire to increase the number of visitors and to make Berg a more appealing destination. We have explored the possibilities of achieving this by communicating history. The thesis provides a relevant base for further historical investigation and future restorations. We have described past ownerships and how they have affected the area’s appearance. We studied how the area had been used before and identified some elements that no longer exist in the park. Through analysis and registration, we gained a broader understanding of the area and of the cautionary measures that would need to be taken in order to protect and conserve wildlife. There is a protected wildlife zone within the museum’s property, where one of Norway’s most important locations for endangered beetles is found. As a result of our work, we suggest a historical walk based on the life of Henriette Marie “Jeia” Homann, called “In the footsteps of “Jeia””. With this walk we wanted to communicate her story, while preserving the historical ground and the protected wildlife. It will give the place a stronger identity and a better connection with its visitors. With the walk, we also propose a “Beetle hunt” in the form of an educational and entertaining trail designed for children and their families. The “beetle hunt” -trail provides knowledge and raises awareness of the local biodiversity and the endangered beetles. M-LA

Ørnfløya 1. An early Older Stone Age pioneer locality on the outer coast of Kvaløya, Troms. During the past couple of decades both research projects and rescue excavations have contributed considerably to our understanding of the early Older Stone Age pioneer settlement along the entire Norwegian coast. However, understanding of the pioneers along the coast between northern Nordland and Finnmark counties is still rather limited. Excavations have largely taken place on sites within the middle and inner reaches of the fjord systems. The excavation of Ørnfløya 1 in 2013–14 offers new insights into the pioneer settlement on the outer coast facing the North Atlantic. The topographical and environmental settings of the site at the time of occupation are described, followed by a discussion of the excavation, chronology, raw material use, the artifacts, a possible dwelling, and the spatial organization of activities. The site is then interpreted in its regional, economic and settlement system setting, and in its national context. 

I denne artikkelen gjør jeg en nylesing av Marianne Gullestads bok Hverdagsfilosofer. Verdier, selvforståelse og samfunnssyn i det moderne Norge, med særlig vekt på hennes fortolkning av sjøsamiske Einars selvbiografi – og måter Einar reflekterer rundt minner og felles hukommelse gjennom landskap. For å kunne utdype argumentasjon om minner som del av et landskap, vil jeg sette Gullestads analyse i dialog med det kunstneriske forskningsprosjektet «Kraftfull slumrende gjensidighet – (glemte) steder i det samiske landskap». I artikkelen argumenteres det for at skiftene i Einars livshistorie er del av den pågående kollektive dekolonialisering i Sápmi. Slekt, nabolag og sted har i norske lokalsamfunn vært sentrale fellesskap for konstituering av likhet og likeverd. I fornorskede samiske områder er slekt, nabolag og sted ofte turbulente, motsetningsfylte og delvise fellesskap, med bruddflater som skapte friksjon i, og mellom, de ulike felleskap man tilhører. På slike steder har landskap som erfart hjem gitt tilgang til kontinuitet og tilknytting, i et ellers ustabilt og omskiftelig sosialt og materielt univers. In this article, I read Marianne Gullestad's book Everyday Life Philosophers. Modernity, Morality and Autobiography in Norway with special emphasis on the autobiography of Einar; a Sámi from one of the coastal communities of Sápmi. In order to elaborate on memories as part of a landscape, I will bring Gullestad's analysis in dialogue with the artistic research project «Powerful slumbering reciprocity – (forgotten) places in the Sámi landscape». The article argues that shifts in Einar's autobiography that Gullestad are concerned with, are part of the ongoing decolonialization in Sápmi. Family, neighborhood and places have been central in the constitution of equality in Norway. In Norwegian-Sámi communities however, family, neighborhood and place are turbulent, contradictory and partial, with fracture surfaces that created friction between and internally in communities. In such places, landscapes experienced as home have provided access to continuity and connection, in an otherwise unstable social and material universe.

Arbeidernes Leksikon ble gitt ut i 94 hefter og seks bind mellom 1931 og 1936 på Arbeidermagasinets Forlag. Verket var et uttalt forsøk på å skape et marxistisk alternativ til den rådende borgerlige samfunnsdiskursen. Leksikonet var det første i sitt slag utenfor Sovjetunionen og var inspirert av «Den store sovjetencyklopedien» (Bolsjaja sovetskaja entsiklopedija, første utgave 1926–1947) og «Den lille sovjetencyclopedien» (Malaja sovetskaja entsiklopedija, 1928–1931). Det inneholdt mye oversatt stoff fra disse, men mange artikler ble også skrevet eller tilrettelagt av norske sosialistiske akademikere. Redaktørene og mange av bidragsyterne var tilknyttet Norges Kommunistiske Parti og nettverket til den intellektuelle organisasjonen Mot Dag, men selve prosjektet var partipolitisk uavhengig, og med 10 000 solgte eksemplarer fikk verket bred utbredelse i arbeiderbevegelsen. I denne artikkelen ser jeg på hvordan tidlig historie blir representert i Arbeidernes Leksikon. Med utgangspunkt i et utvalg av representative artikler, argumenter jeg for at historie og historisk kunnskap spilte en viktig rolle, både for å etablere arbeiderkultur som en fullverdig motkultur til det borgerlige dannelsesidealet og for å vise gyldigheten av marxistisk samfunnsanalyse, og dermed at utviklingen mot revolusjon og det klasseløse samfunn var en historisk nødvendighet, men at det også var betydelige innslag av folkeopplysning og dannelse i prosjektet, etter mønster av tradisjonelle leksikon. publishedVersion

Det er i forbindelse med et langsiktig overvåkingsprosjekt gjennomført undersøkelser og installert miljøovervåkingsutstyr to steder i Vågsbunnen i Bergen. I profil i Kong Oscars gate/Øvre Korskirkeallmenningen ble bevaringstilstand vurdert som variabel, men langtidsmålingene viser at forholdene er relativt stabile. I miljøbrønnen i Nedre Hamburgersmauet var det også variabel tilstand men svært stabile forhold for videre in situ bevaring.

Argument Mining consists of finding and extracting argument structures from natural language texts. In this thesis we investigate the task of Argument Mining for Norwegian, and introduce the first annotated dataset for Argument Mining in Norwegian, dubbed NorArg. We also provide annotation guidelines describing the annotation process, allowing for easy expansion of NorArg in future research. In addition we perform analyses of several cross-lingual argument component classification systems, trained on annotated data in a resource-rich language, English, and tested on Norwegian data. We also provide detailed overviews of results from the cross-lingual systems being tested on NorArg.

Dette er en sluttrapport som oppsummerer 5 års miljøovervåking av kulturminner i jord for tomta Munkhaugveita 5-7 i Trondheim. Forundersøkelsen med jordkjemiske analyser viste at de fleste kulturlag hadde gode bevaringsforhold. Kulturlagene er overvåket med sensorer for jordtemperatur, fuktighet og redoksforhold i 5 år fra 2015-2020. Utstyret har fungert bra uten større avvik i måleperioden. Målinger og data viser at det fortsatt er reduserende forhold i de fleste kulturlagene etter 5 år. Den høyest plasserte sensoren i Hull 4 på 10.10 moh. viser lavere redokspotensialet fra +600 til +280 mV etter 5 års overvåking. Her var det noe tørrere og oksiderende forhold i starten. Temperaturen har steget fra 7-10°C i snitt i begge profiler. Sistnevnte er tydelig de tre siste årene etter at nytt hus er satt opp etter 2018. En ser også at svingningene i temperatur er lavere mellom sommer og vinter. Profil 1 Hull 1 viser reduserende forhold og fortsatt gode bevaringsforhold. Jordfuktigheten er blitt mere stabil i begge profiler gjennom overvåkingsperioden, med unntak av øvre lag i Hull 1 og bunn i Hull 4, som ser ut til å være påvirket av grunnvann. Lav jordtemperatur i begge profiler, godt under 10°C, tilsier en lav nedbrytingsrate av organisk materialet. NIBIOs nedbrytningsforsøk på jordprøver fra to av kulturlagene i Hull 4 (9.1 og 7.9 moh.) har vist stabile forhold og nedbrytingsraten er nesten ikke målbar ved 10°C, både uten og med nærvær av oksygen. Dette viser at organisk materiale blir bedre bevart over lengre tid hvis kulturlagene holdes ved lave temperaturer. Miljøovervåkningen gir grunnlag for å anta at nye bygg over områder med verneverdige kulturlag i Munkhaugveita 5-7 ikke har hatt en direkte negativ påvirkning på de kulturlag som er overvåket. Kun øvre del av profil 1 Hull 4 kan bli påvirket hvis temperaturen øker eller holder seg over 12°C.

The landscape around us tells the story of where we live. Changes in the landscapes happens quickly and conservation and good management are important so that the our history does not disappear. There are important and useful values in cultural heritage. In order to achieve a future that is sustainable, we must take care of these through well-developed management. A part of the history found in natural and cultural heritage is difficult to preserve. Text and literature will not be able to teach an experience or place-specific traditions as easily. With my thesis, I want to find out how natural and cultural heritage can be preserved and further developed in a sustainable way. As a method for achieving sustainable development and conservation at Finnskogen, I use the method of place-based learning. This method approaches the management of natural resources by including children and young people through learning. Location-based learning is the main subject of my thesis, and my choices of theory and stakeholders is done based on this. Learning and education are important in relation to natural and cultural heritage in my thesis, and I have chosen to put the spotlight on place-based learning in school. Identity and belonging are also important topics. To form an overview of Finnskogen's qualities, opportunities, and challenges, I use a landscape analysis of the area. As a basis for the feasibility study, I use theory that deals with relevant topics: landscape, identity, and democracy. This provides a guide for how the resources at Finnskogen should be prioritized in the analysis and how measures should be implemented. Different methods in the work of collecting data are used to provide a starting point that includes several angles and perspectives. In the discussion section, problems and advantages at Finnskogen and Abborhøgda as a place for place-based learning are mentioned, and it is finally concluded that it will contribute to positive effects for the natural and cultural heritage even if you will meet some challenges along the way. The landscape around us tells the story of where we live. Changes in the landscapes happens quickly and conservation and good management are important so that the our history does not disappear. There are important and useful values in cultural heritage. In order to achieve a future that is sustainable, we must take care of these through well-developed management. A part of the history found in natural and cultural heritage is difficult to preserve. Text and literature will not be able to teach an experience or place-specific traditions as easily. With my thesis, I want to find out how natural and cultural heritage can be preserved and further developed in a sustainable way. As a method for achieving sustainable development and conservation at Finnskogen, I use the method of place-based learning. This method approaches the management of natural resources by including children and young people through learning. Location-based learning is the main subject of my thesis, and my choices of theory and stakeholders is done based on this. Learning and education are important in relation to natural and cultural heritage in my thesis, and I have chosen to put the spotlight on place-based learning in school. Identity and belonging are also important topics. To form an overview of Finnskogen's qualities, opportunities, and challenges, I use a landscape analysis of the area. As a basis for the feasibility study, I use theory that deals with relevant topics: landscape, identity, and democracy. This provides a guide for how the resources at Finnskogen should be prioritized in the analysis and how measures should be implemented. Different methods in the work of collecting data are used to provide a starting point that includes several angles and perspectives. In the discussion section, problems and advantages at Finnskogen and Abborhøgda as a place for place-based learning are mentioned, and it is finally concluded that it will contribute to positive effects for the natural and cultural heritage even if you will meet some challenges along the way. M-LA

Fredete kulturlag på tomten i Søndre gate 7-11 (Petter Egges plass) i Trondheim er gravd frem av NIKU. Disse kulturlagene har blitt overvåket i 5 år fra 2015-2020. Dette er sluttrapport på overvåkingen. I kulturlagene er det tre profiler som er spesielt godt undersøkt med sensorer: Profil 6, 4 og 3 der Profil 6 ligger høyest. Forundersøkelsen viste at flere kulturlag hadde god bevaring i Profil 6 mens profil 3 &4 hadde dårlige bevarte kulturlag før overvåkingen startet. Jordtemperaturen i Profil 6 var 5-7 °C i gjennomsnitt gjennom året i bunn, 7- 10°C i øvre del. Fluktuasjoner i jordfuktighet ble påvist flere ganger i bunnen av profil 6, mens den ble påvist stabil på 35% i øvre del og omkring 42 % i dypere kulturlag i hele perioden 2015 – 2020. Jordtemperaturen i Profil 4 og 3 er relativt lav i overvåkingsperioden 2015 – 2018, på 4 -7 °C, men steg fra 8-10°C i 2019 og 2020 når nytt bygg var ferdigstilt. Jordtemperaturen steg også i øvre del av Profil 6 omkring 8 moh. fra 2019-2020. Jordfuktighet i Profil 4 og 3 mangler etter 2017 etter graveuhell med utstyr. Måling av redoksforholdene med de nye sensorene har gitt resultater i hele perioden fra 2015 til ut 2020, med unntak av kort stopp i loggingen. Overvåking i profil 6 viser svakt oksiderende forhold fra 8.10 moh. – i øvre og midtre del av profilen ned til 7.35 moh. i den høyre siden av profilen. Årsaken er at organiske kulturlag er omgitt av sandrike masser og påvirkes av nedbør. I snittverdier etter 5 år ligger redokspotensialet fra +280 til +440 mV som tilsier at oksygen er til stede i profilene selv om noen av de gamle redokssensorer i Profil 6 viste noe lavere verdier. Svakt oksiderende forhold ble også målt i Profil 4 og 3, men her har redokspotensialet sunket over tid og etter nytt bygg er satt opp fra +600 ned til +300 mV. Etter at huset på tomten er ferdigstilt ble det observert en gjennomsnittlig temperaturøkning fra 8-10°C de 2 siste årene av overvåkingen i profil 4 og 3. Disse profilene ligger nå under det nye bygget. Tross at det har vært enkelte avvik med uhell og skader på noen sensorer i disse driftsårene, mener NIBIO at overvåkningen viser at bevaringsforholdene ikke har forverret seg etter at nytt bygg er reist på tomten.