• Digital Humanities and Cultural Heritage
• 2013-2022close
• Norwegian close
• Norwegian Open Research Archives close

Fra 1950-årene utviklet Aker seg til å bli et stort konsern og en motor i norsk verkstedindustri. I Aker, på bedrifts- og konsern-nivå, vokste det fram et tett samarbeid mellom ledelse og fagforeninger, sentrert rundt felles innsats for produktivitet: I bytte mot å delta i produktivitetsfremmende tiltak, fikk de ansatte høyere lønn, autonomi i arbeidet og mulighet til å medvirke i utviklingen av selskapet. Slik har man sikret selskapets konkurransekraft og med det også arbeidsplassene. Aker-samarbeidet ble retningsgivende for utviklingen av samarbeidsordninger i det norske arbeidslivet, og Aker kan således også hevdes å ha vært en spire til og et eksempel på det som i dag betegnes som «den norske samarbeidsmodellen». Aker har alltid operert i sterkt konkurranseutsatte bransjer. Med utgangspunkt i Akers verft på Stord, viser artikkelen hvordan Aker-konsernet, i perioden 1955–2015, har håndtert presset for å kutte kostnader og øke produktiviteten. Artikkelen viser at partssamarbeid i mange tilfeller har spilt en viktig rolle i utviklingen av selskapet, og dermed at normer om samarbeid gjenfinnes i måten selskapet tilpasser seg på. Samtidig virker handlingsrommet i partssamarbeidet over tid å ha blitt mindre, idet fagforeningene ofte har få andre muligheter enn samarbeid. Aker and the Norwegian Tradition of Employer-Employee Cooperation publishedVersion

I denne masteroppgaven prosjekteres et nytt byrom i kjernen av Ålesund sentrum. Målet med prosjekteringsforslaget er å gjenskape den historiske forbin-delsen mellom Notenesgata og havet. Den historiske kaikanten er grunnlaget for designet på plassen, og jeg utforsker hvordan denne kan brukes som konsept i et nytt og moderne byrom som samtidig ivaretar stedets identitet og harmonerer med den omliggende jugendstilarkitekturen. Planforslaget presenteres som et forprosjekt, og det er utarbeidet illustrasjonsplan, teknisk plan, belysningsplan, materialplan, UU-plan, planteplan samt noen utvalgte tekniske snitt til utformingen av stedet. Oppgaven er bygget opp i fire hoveddeler. Først en introduksjon til oppgaven og dens bakgrunn, metode, avgrensning og oppbygging. Deretter følger introduksjon til Ålesund og overordnede analyser av sentrum, som underbygger valget av prosjektområdet. Del tre går nærmere inn på valgt område og studerer næranalyser av prosjektom-råde. Resultatet brukes som utgangspunkt i den videre design utformingen. I del fire presenteres planforslaget, med nærmere beskrivelse og detal-jering av tre delområder. Det vises også en rekke illustrasjoner og perspektiver av de nye byrommene i kontekst. Oppgaven avsluttes med en oppsumme-ring og sammenligning med dagens løsning og en refleksjon. I refleksjonen drøfter jeg planforslaget, designprosessen og veien dit. In this master’s thesis, a new urban space is desig-ned in the core of the center of Ålesund. The aim of the planning proposal is to recreate the historic connection between Notenesgata and the sea. The historic quayside is the basis for the design of the square, and I am exploring how this can be used as a concept in a new and modern urban space that at the same time safeguards the place’s identity and harmonizes with the surrounding Art Nouveau architecture. The planning proposal is presented as a preliminary project, and an illustration plan, technical plan, lighting plan, material plan, UU plan, plant plan and some selected technical sections for the design of the site have been prepared. The assignment is structured in four main parts. First, an introduction to the task and its background, method, delimitation and structure. This is followed by an introduction to Ålesund and overall analysis of the city centre, which underpins the choice of the project area. Part three takes a closer look at the selected area and studies close analysis of the pro-ject area. The result is used as a starting point in the further design. In part four, the planning proposal is presented, with further description and detailing of three subareas. A number of illustrations and per-spectives of the new urban spaces in context are also shown. The assignment ends with a summary and comparison with the current solution and a re-flection. In the reflection, I discuss the planning pro-posal, the design process and the way there. M-LA

Denne oppgaven er en undersøkelse av hagearkitektene Torborg Zimmer og Else Collet. Zimmer og Collet ble utdannet fra linjen for hagekunst ved Norges Landbrugshøgskole på Ås i 1934 som to av de første kvinnelige landskapsarkitektstudentene i Norge. Både Zimmer og Collet var praktikanter i den danske landskapsarkitekten C. Th. Sørensens tegnestue etter utdannelsen. Senere samarbeidet de begge med etablerte mannlige arkitekter. Torborg Zimmer samarbeidet med arkitekt Kåre Frölich og Else Collet fortsatte samarbeidet med C. Th. Sørensen. Oppgaven bruker arkivstudier som metode for å finne spor etter de to kvinnenes virke som hagearkitekter og deres selvstendig bidrag til hagekunsten. Hensikten er å undersøke hvilke begrensinger og mulighetsrom som fantes for kvinner i disiplinen i første halvdel av 1900-tallet. This master thesis investigates the landscape architects Torborg Zimmer and Else Collet. Zimmer and Collet wrote their majors in garden art at the Norwegian College of Agriculture in Aas in 1934 as two of the first female students of landscape architecture in Norway. Upon graduation, both Zimmer and Collet were interns in the architectural firm of the Danish landscape architect C. Th. Sørensen. Later, they both collaborated with established, male architects. Torborg Zimmer collaborated with architect Kåre Frölich and Else Collet continued a collaboration with C. Th. Sørensen. This thesis examines files from archives to obtain information of the women’s work as landscape architects and their independent contribution to the art of landscape architecture. The purpose is to investigate the limitations and opportunities for women in the discipline in the first half of the 20th century. M-LA

I Norge er det registrert flere hundre nedlagte kirkesteder fra middelalderen, der en betydelig andel mangler sikker stedfesting. Kirkestedene, som befinner seg over hele landet, ligger ofte i områder som i dag benyttes til andre formål, som åker, beitemark eller boligområder. Ettersom mange av lokalitetene ikke er identifisert eller avgrenset, står kildematerialet imidlertid i fare for å bli skadet, ødelagt eller fjernet som følge av moderne inngrep, erosjon eller andre naturskader. I denne artikkelen vil vi presentere resultatene fra tre georadarundersøkelser utført på de nedlagte kirkestedene Habbarstad, Furulund og Hylestad. Ut fra disse eksemplene vil vi diskutere hvordan metoden kan benyttes som verktøy for å påvise og kartlegge middelalderske kirkesteder, og ikke minst hvordan metoden kan ha relevans for forvaltningen av slike kulturminner.

Berg-Kragerø Museum er en tidligere lystgård fra starten av 1800-tallet, som ble testamentert til Kragerø og Skåtøy kommune av den siste eieren, Henriette Marie “Jeia” Homann. Museet åpnet for publikum i 1955, og tilbyr ulike utstillinger og arrangementer. De besitter en omfattende samling av historiske bilder og objekter, og lystgårdens hovedhus står nesten uforandret fra siste eier. Museet ligger idyllisk til ved Hellefjorden, med gode tur- og rekreasjonsmuligheter. Ønsket fra Berg-Kragerø Museum var å skape mer liv og gjøre Berg til en mer attraktiv destinasjon. På bakgrunn av dette ønsket har vi utført en mulighetsstudie med fokus på hvordan formidling av lokalhistorien kan bidra til å skape en attraktiv destinasjon. Mulighetsstudien er egnet som utgangspunkt for videre forskning og videreføring av museets område. Oppgaven kartlegger en større del av lystgårdens eierhistorie sett mot den historiske utviklingen av den tilhørende parken. Gjennom arbeidet har vi forstått mer av hvordan Berg ble brukt, samt registrert historiske elementer som ikke lenger er synlige i parken. Analyser og registreringer gjort på stedet har gitt oss bedre forståelse av området og ulike hensyn som må vektlegges. Berg plante- og dyrefredningsområde er et av landets viktigste lokasjoner for mange billearter. Det legger begrensninger for bruken og videreutviklingen av området. Som et resultat av arbeidet med oppgaven foreslår vi en historisk vandring basert på Henriette Marie “Jeia” Homann, kalt “I “Jeias” fotspor”. Ved å formidle historien gjennom en vandring, unngår man større endringer innenfor museumsparken og fredningsområdet. Vandringen styrker stedsidentiteten og tilhørigheten gjennom historien knyttet til lystgården, folkene som bodde her og bruken av landskapet rundt. Sammen med vandringen foreslås “Billejakten”, en aktivitetsløype spesielt tilrettelagt barn. “Billejaken” gir kunnskap og forståelse rundt det biologiske mangfoldet og flere av de rødlistede billeartene som finnes på Berg. Berg-Kragerø Museum is a former country mansion from the early 1800s, that was given as a gift to the municipalities of Kragerø and Skåtøy by the former owner, Henriette Marie “Jeia” Homann. The museum opened its doors to the public in 1955 and offers a variety of events and exhibitions. The museum possesses a vast collection of historical photographs and objects and the main house is kept in its original form. It is beautifully located, with a view over Hellefjorden, in a terrain suited for walks and recreational activities. This thesis is based on the museum’s desire to increase the number of visitors and to make Berg a more appealing destination. We have explored the possibilities of achieving this by communicating history. The thesis provides a relevant base for further historical investigation and future restorations. We have described past ownerships and how they have affected the area’s appearance. We studied how the area had been used before and identified some elements that no longer exist in the park. Through analysis and registration, we gained a broader understanding of the area and of the cautionary measures that would need to be taken in order to protect and conserve wildlife. There is a protected wildlife zone within the museum’s property, where one of Norway’s most important locations for endangered beetles is found. As a result of our work, we suggest a historical walk based on the life of Henriette Marie “Jeia” Homann, called “In the footsteps of “Jeia””. With this walk we wanted to communicate her story, while preserving the historical ground and the protected wildlife. It will give the place a stronger identity and a better connection with its visitors. With the walk, we also propose a “Beetle hunt” in the form of an educational and entertaining trail designed for children and their families. The “beetle hunt” -trail provides knowledge and raises awareness of the local biodiversity and the endangered beetles. M-LA

Sammendrag Denne oppgaven dreier seg om historikeren J. M. Thompsons bok Robespierre, som er et verk om den franske aktøren som hadde en betydelig rolle under den franske revolusjonen. Diskusjonen og analysen tar for seg hvordan Thompson fremstiller Robespierre i biografien. I den forbindelse, trekkes kollektive minner inn, som et perspektiv og analyseverktøy. Kollektive minner representeres her via navn som François Hartog, Paul Connerton, Maurice Halbwachs og Aleida og Jan Assmann. Det legges spesielt fokus på hvordan Thompson fremstiller Robespierres barndom og oppvekst – og i tillegg fokuseres det på hans rolle som politiker og hvordan denne blir fremstilt i Robespierre.

Rapporten oppsummerer alle årene av overvåking av kulturlag under og ved siden av et nytt bygg i kvartalet Schultz gate, Munkhaugveita, Presidentveita, Munkegata gnr/bnr 400/21, 102,129 i Trondheim. Data for overvåkingene er hentet fra jordtemperatur, jordfuktighet og redoksforhold i kulturlagene fra umettet sone. Reduserende forhold målt til -280 mV ble vist i nord profilen, mens redoksforholdene i sør profilen lå mellom +150 til +180 mV som tilsier at det ikke er tydelige oksiderende forhold. I profilen sør under nytt bygg er jordfuktigheten noe lavere sammenlignet med profilen nord. Den økte gjennom overvåkingsperioden pga. tilførsel av regnvann fra tak, Temperaturen er forholdvis lik i begge jordprofiler. Temperaturen i kulturlagene i nord profilen påvirkes litt mer av middel ute temperatur enn jordtemperaturen i kulturlagene under nytt bygg. Dette viser at nytt bygg ikke har gitt dramatisk økning i jordtemperaturen. Maksimum temperatur i perioder ute (nord profilen) er målt til 16 °C sammenlignet med kun 11 °C under nytt hus (Sør profilen). Vi kan ikke ut fra dette overvåkningsprosjektet si at nytt bygg har forverret bevaring av kulturlagene siden vi ser en økning i jordfuktigheten ved 9,3 moh. profil Sør 2014 til 2017. Overvåkingen i disse årene indikerer at nytt bygg virker stabiliserende for de underliggende kulturlagene i profil Sør

Rapporten oppsummerer hele perioden av overvåking av grunnvann og dens påvirkning av kulturlag under et nytt bygg Foyn eiendom i Storgata 30-32 i Tønsberg. Data for overvåkningen er hentet fra 2 miljøbrønner, MB5 og MB10, satt ned før ferdigstillelse av nytt bygg. Miljøbrønnene er satt ned i mettet sone med grunnvann og overvåking har foregått fra 2013 til 2017 for MB10 og 2014 og 2015 for MB5. Det kan se ut som om grunnvannet under nytt bygg fluktuerer mer på sidene en i midten. Ellers har NIBIO ikke observert store forandringer og svingninger i måleparameterne gjennom overvåkingen med unntak av at temperaturen i grunnvannet har steget 1 grad i MB5, men sunket 0,5 grader i MB10. Grunnvann temperaturene skiller seg ikke ut fra andre grunnvann temperaturer målt i nærliggende målepunkt som påvirkes av hus. Grunnvannet inneholder ikke oksygen som kan akselerer nedbryting av organisk materiale fra kulturlagene.