• Digital Humanities and Cultural Heritage
• Open Access close
• Norwegian close
• Digital Humanities and Cultural Heritage close

Enregistré en France

Prénom de la locutrice restitué d'après la fiche d'enregistrement Enregistré en France

Auteur restitué d'après mention sur la fiche d'enregistrement Enregistré en France

Enregistré en France

Auteur restitué d'après mention sur la fiche d'enregistrement Enregistré en France

Fra 1950-årene utviklet Aker seg til å bli et stort konsern og en motor i norsk verkstedindustri. I Aker, på bedrifts- og konsern-nivå, vokste det fram et tett samarbeid mellom ledelse og fagforeninger, sentrert rundt felles innsats for produktivitet: I bytte mot å delta i produktivitetsfremmende tiltak, fikk de ansatte høyere lønn, autonomi i arbeidet og mulighet til å medvirke i utviklingen av selskapet. Slik har man sikret selskapets konkurransekraft og med det også arbeidsplassene. Aker-samarbeidet ble retningsgivende for utviklingen av samarbeidsordninger i det norske arbeidslivet, og Aker kan således også hevdes å ha vært en spire til og et eksempel på det som i dag betegnes som «den norske samarbeidsmodellen». Aker har alltid operert i sterkt konkurranseutsatte bransjer. Med utgangspunkt i Akers verft på Stord, viser artikkelen hvordan Aker-konsernet, i perioden 1955–2015, har håndtert presset for å kutte kostnader og øke produktiviteten. Artikkelen viser at partssamarbeid i mange tilfeller har spilt en viktig rolle i utviklingen av selskapet, og dermed at normer om samarbeid gjenfinnes i måten selskapet tilpasser seg på. Samtidig virker handlingsrommet i partssamarbeidet over tid å ha blitt mindre, idet fagforeningene ofte har få andre muligheter enn samarbeid. Aker and the Norwegian Tradition of Employer-Employee Cooperation publishedVersion

QC 20220318

I denne masteroppgaven prosjekteres et nytt byrom i kjernen av Ålesund sentrum. Målet med prosjekteringsforslaget er å gjenskape den historiske forbin-delsen mellom Notenesgata og havet. Den historiske kaikanten er grunnlaget for designet på plassen, og jeg utforsker hvordan denne kan brukes som konsept i et nytt og moderne byrom som samtidig ivaretar stedets identitet og harmonerer med den omliggende jugendstilarkitekturen. Planforslaget presenteres som et forprosjekt, og det er utarbeidet illustrasjonsplan, teknisk plan, belysningsplan, materialplan, UU-plan, planteplan samt noen utvalgte tekniske snitt til utformingen av stedet. Oppgaven er bygget opp i fire hoveddeler. Først en introduksjon til oppgaven og dens bakgrunn, metode, avgrensning og oppbygging. Deretter følger introduksjon til Ålesund og overordnede analyser av sentrum, som underbygger valget av prosjektområdet. Del tre går nærmere inn på valgt område og studerer næranalyser av prosjektom-råde. Resultatet brukes som utgangspunkt i den videre design utformingen. I del fire presenteres planforslaget, med nærmere beskrivelse og detal-jering av tre delområder. Det vises også en rekke illustrasjoner og perspektiver av de nye byrommene i kontekst. Oppgaven avsluttes med en oppsumme-ring og sammenligning med dagens løsning og en refleksjon. I refleksjonen drøfter jeg planforslaget, designprosessen og veien dit. In this master’s thesis, a new urban space is desig-ned in the core of the center of Ålesund. The aim of the planning proposal is to recreate the historic connection between Notenesgata and the sea. The historic quayside is the basis for the design of the square, and I am exploring how this can be used as a concept in a new and modern urban space that at the same time safeguards the place’s identity and harmonizes with the surrounding Art Nouveau architecture. The planning proposal is presented as a preliminary project, and an illustration plan, technical plan, lighting plan, material plan, UU plan, plant plan and some selected technical sections for the design of the site have been prepared. The assignment is structured in four main parts. First, an introduction to the task and its background, method, delimitation and structure. This is followed by an introduction to Ålesund and overall analysis of the city centre, which underpins the choice of the project area. Part three takes a closer look at the selected area and studies close analysis of the pro-ject area. The result is used as a starting point in the further design. In part four, the planning proposal is presented, with further description and detailing of three subareas. A number of illustrations and per-spectives of the new urban spaces in context are also shown. The assignment ends with a summary and comparison with the current solution and a re-flection. In the reflection, I discuss the planning pro-posal, the design process and the way there. M-LA

Denne oppgaven er en undersøkelse av hagearkitektene Torborg Zimmer og Else Collet. Zimmer og Collet ble utdannet fra linjen for hagekunst ved Norges Landbrugshøgskole på Ås i 1934 som to av de første kvinnelige landskapsarkitektstudentene i Norge. Både Zimmer og Collet var praktikanter i den danske landskapsarkitekten C. Th. Sørensens tegnestue etter utdannelsen. Senere samarbeidet de begge med etablerte mannlige arkitekter. Torborg Zimmer samarbeidet med arkitekt Kåre Frölich og Else Collet fortsatte samarbeidet med C. Th. Sørensen. Oppgaven bruker arkivstudier som metode for å finne spor etter de to kvinnenes virke som hagearkitekter og deres selvstendig bidrag til hagekunsten. Hensikten er å undersøke hvilke begrensinger og mulighetsrom som fantes for kvinner i disiplinen i første halvdel av 1900-tallet. This master thesis investigates the landscape architects Torborg Zimmer and Else Collet. Zimmer and Collet wrote their majors in garden art at the Norwegian College of Agriculture in Aas in 1934 as two of the first female students of landscape architecture in Norway. Upon graduation, both Zimmer and Collet were interns in the architectural firm of the Danish landscape architect C. Th. Sørensen. Later, they both collaborated with established, male architects. Torborg Zimmer collaborated with architect Kåre Frölich and Else Collet continued a collaboration with C. Th. Sørensen. This thesis examines files from archives to obtain information of the women’s work as landscape architects and their independent contribution to the art of landscape architecture. The purpose is to investigate the limitations and opportunities for women in the discipline in the first half of the 20th century. M-LA